Gjennomsnittlig skilsmisse i 80-talls Berlin

Jeg har vært på Kosmorama og endelig sett denne filmen som har stått på Letterboxd-watchlista lenge, og om det var verdt det!

Fra første shot er stemningen satt. Dette er en film som er skitten, grå og ubehagelig. Den begynner som en kanskje overdreven voldelig skilsmisse-drama som utvikler seg til å bli en slags Lovecraftian skrekk (sitat fra hun som hadde førsnakk i visningen). Skuespillerprestasjonene av Isabelle Adjani og Sam Neill som hovedparet er stand-outs. Adjanis fysikalitet var filmens høydepunkt for meg.

Berlinmuren som er veldig fremtredende under hele filmen understrekker spenningen og skillet som eksisterer mellom ektefellene, og ikke minst et ikke så subtil påminnelse på regissør Andrzej Żuławskis egen turbulente skilsmisse til si kona og til det kommunistiske Polen.

Fin film for en date :P