En intim og lavmælt debut om det å føle at verden lever videre uten deg

Da jeg fikk vite om Sorry, Baby så tenkte jeg umiddelbart «å, hun morsomme dama jeg fulgte på Twitter (rip) i 2019 ble filmregissør. Kult!» I etterkant har jeg fått vite at Eva Victor spilte en birolle i tre sesonger av den kritikerroste serien Billions. I Sorry, Baby viser hun at hun har mer å tilby enn bare morsomme videoer på internettet og solid skuespill.

Sorry, Baby er Eva Victors regidebut og her viser hun en sårbarhet og tålmodighet som er sjelden. I filmen møter vi Agnes (spilt av Victor selv) i kjølvannet av en traumatisk hendelse og hvordan hun føler at livet går videre for de rundt henne, men ikke for seg selv.

Dette er en skikkelig rørende film som takler tunge temaer som selvmord og seksuelt overgrep. I tillegg til dette, løfter den fram eksistensielle spørsmål som mange unge voksne kan kjenne seg igjen i - for eksempel frykten av å bli gammel og kanskje ikke leve sitt drømmeliv, eller å se vennene dine bli "voksne" når man føler selv at man sitter fast. Den gråe New England bakteppe komplimenterer tematikken, og gir oss slående bilder. Victor er heller ikke redd for å la kameraet stå stille og la bildene puste - en innstilling av et hus som varer kanskje i ett minutt, men som føles som en evighet er et godt eksempel på dette.

Noe av det som ikke falt like mye i smak var noen av de mer komiske replikkene. Det ble en liten dissonans med stemningen på resten av filmen, men ingenting som trakk meg helt ut fra opplevelsen.

Alt i alt, er Sorry, Baby en lovende debut for Eva Victor med gode skuespiller prestasjoner og en ærlighet som man ikke kan la være å sette pris på og bli rørt av.